Arkivskapar_ID: 510 |
Skulestyret
|
Utviklinga av det moderne skulevesenet tok til på
1700-talet, mellom anna ved at det vart oppretta skulekommisjonar for kvart
prestegjeld på landet i 1741. Korkje formannskapslovene for byane eller for
landkommunane av 1837 fekk noko umiddelbar verknad på skulevesenet. Men
skulekommisjonens forretningar vart trokke direkte inn i dei nye kommunanes
verksemd ved danninga av det kombinerte formannskap, som ivaretok skulesakene
fram til det kom ny skulelov i 1860. Formannskapslovene styrka det kommunale
sjølvstyret i skulesaker ved at kommisjonens samansetning vart meir dominert
av dei valde representantane. Ålmugeskulelova for landet av 1860 innebar at dei
geistlege embetsmennenes innflytelse på skulevesenet vart svekka til fordel
for folkestyret. Folkeskulelova av 1889 fullendte denne utviklinga.
Dei geistlige embetsmennene hadde no utspela si rolle, skulestyrets rolle
vart omfattande, og i tillegg fekk ein folkevalde tilsynsutval. Bestemminga
om at soknepresten skulle vere ordførar i skulekommisjonen fall vekk, og
korkje før eller seinare har det lokale folkestyret hatt ei slik makt og
innflytelse i skulevesenet. Formannskapslovene bestemte at formannskapet skulle
tilsette rekneskapsførar og kasserar for skulevesenet. Han skulle leggje fram
rekneskap for formannskapet til fastsett tid. Arkivmaterialet etter skulekommisjonen/skulestyret
kan strekke seg heilt attende til 1700-talet. Ein finn oftast
forhandlingsprotokollar, kopibøker og journalar. I tillegg vil ein gjerne
finne ymse rekneskap og korrespondansemateriale. Lov om abnorme barns
undervisning av 1881 fastsette at skulekommisjonen/styret skulle sende
melding om barnas tilstand og undervisning til tilsynskommisjonen i stiftet,
og ein finn gjerne protokollar over abnorme barn. Bok over lærartilsetjingar vart
ført frå 1920-åra. Ein vil gjerne finne ein del av det eldre
skulekommisjonsmaterialet i prestearkiva, som er oppbevart på statsarkiva. Kjelde: Mykland og Masdalen 1987 |